27. september 2020

Aas Gaard i Hakadal

Dagens eiere Sissel og Thomas N. Fearnely tok over Aas Gaard i 1974, og er femte generasjon etter Jørgen Young kjøpte gården i 1860.

Åås Gård i 2003, før det ble anlagt golfbane.

Gården har fra gammelt av vært en betydelig og «moderne» storgård, med bl.a. landets første private kraftverk, en av landets fremste storfebesetninger (Aas-melken var kjent over hele Østlandet), og et stort gartnerianlegg som på sitt beste produserte 350 000 skårne nelliker.

Aas Gaard har vært kjent oppdrett av brukshester og innen trav og galopp.

En slik storgård ble også snart sete for kunst, kultur og vitenskap og en rekke særpregede personligheter var med på å skape det helt spesielle Young-Fearnley-miljøet. Et miljø med kongelige fra inn- og utland, vitenskapsmenn og berømtheter som Nansen og Amundsen, og av kunstnere som Wærenskjold, Munch, Sørensen Kihle fl.

Hovedbygningen er opprinnelig fra 1767. Den ble tatt ned og bygget opp igjen på samme grunnmur i 1873 av Fridtjof Young. Videre restaurert i 1930 ved arkitekt Arnstein Arneberg.

Hovedbygningen er som et lite museum med sine vakre møbler fra svunnen tid. Malerier av familiens store maler, Thomas Fearnley (1802-42) , pryder veggene i husets store sal. Ellers finner man blant annet malerier med motiver fra Hakadal og Raasjøen malt av Henrik Sørensen, Harald Kihle, Willy Midelfart etc. (Kilde: fearnley.no)

Sakstet fra Bygdebok for Hakadal:

Den første hovedbygningen på Aas gård ble bygget så langt tilbake som i 1767. Siden den gang har den gjennomgått en rekke ombygninger og påbygginger. Dagens hvite hovedbygning som troner over Hakadal og er godt synlig fra riksveien og omliggende områder, er bare omlag 150 år gammelt. Ved innkjørselen til Aas gård møter man først på familien fornemme våpenskjold hugget ut i stein. Veien opp går langs frodig landskap til man kommer opp til gården.

Aas Gård dukket opp første gang på et skjøte datert 1692, men det har sannsynligvis blitt drevet gårdsbruk her lenge før det. Nærmere 100 år senere kjøper daværende eier opp den store skogeiendommen Raasjøen og slår de to brukene sammen. Det ble et stort areal om fremdeles strekker seg fra Glittre i sør til Snellingen i nord. Eiendommen grenser mot Lunner og Gran kommune på Hadeland og øst mot almenningene i Nannestad.

På begynnelsen av 1800-tallet overtok kammerherre Bernt Anker eiendommene, og innlemmet de det som ble kalt Nordmarksgodset. Anker var en av den tids mektigste og rikeste menn. Han kjøpte i tillegg Hakadal Jernverk.

I 1860 overtok så familien Young eiendommene Aas og Raasjøen, og i 1925 flytter Nils Olav Young Fearnley og Ingeborg Fearnley inn på Aas gård.
Fearnley-slekten stammer fra landsbyen Heckmondwike i Yorkshire, England. Slekten kom til Norge i 1753 med Thomas Fearnley som bosatte seg i Halden i 1756. Godseier Nils Olav Young Fearnley levde fra 1881 – 1961.

Nils Olav Young Fearnley og Ingeborg Fearnley vokste opp i et miljø hvor kunst, kultur og vitenskap blomstret. De hadde omgang med en rekke kjente personer, blant dem Nansen, Amundsen, Wærenskiold, Edvard Munch, Kong Haakon og Dronning Maud. Kong Haakon besøkte også Aas gård, det eksisterer et bilde fra  ca 1920 hvor vi kan se kong Haakon på Hakadal stasjon hvor skiene lå klare, for de skulle snørekjøre med hest til Aas.

Med god råd og utsøkt smak skapte disse et vakkert hjem som slekten fremdeles har stor glede av, huset har blant annet en rekke kunstskatter. Gårdsbruk, skog og gartneri sikret god drift på gården.
14 januar 1900 ble Hakadal Skiløberforening dannet med støtte av Fritjof Young, sønnen til Nils Olav og Ingeborg. Foreningens formål var å avholde skirenn og utflukter for å øke skiidrettens utbredelse blant bygdas ungdom. Bakgrunnen for denne dannelsen nettopp i Hakadal, var at de to største arbeidsgiverne i bygda: Fridtjof Young på Aas gård og eieren av Nordmarksgodset, daværende statsminister Harald Løvenskiold, gjennom sin forvalter ga sin støtte, både sosialt og økonomisk til dannelsen og driften de første årene. Særlig Young, som fikk opp skiinstruktører og veiledere fra Skiforeningen. Det ble et fast årlig skirenn Aas-bakken.

Melkeleveranser

I bygdeboka for Nittedal og Hakadal står det å les om melkeleveranser fra Hakadal Verk:


«Det ble kjørt til Oslo i to skift. Den ene reiste klokka 11 om kvelden og kom igjen klokka 6 om ettermiddagen etter. Fem timer seinere kjørte så den andre av garde. Det ble brukt svære beitevogner som tok 21 50-liters spann, men det var ikke støtt at vogna var full. Turen var en plage for hester og folk, ikke minst når det var skiftende føre innover. Av og till var det slik at en måtte bytte om fra vogn til slede, særlig høst og vår. Bånkallenga var det faste hvilestedet. Folk som skulle til byen, fikk lov å sitte på med mjølkelasset. Ellers var det å bruke beina den gangen.»

Kontrakten over gjelder leveranse, pris og kvalitet på melk og fløte.