26. september 2020

Jernbanen – Nordbanen – Gjøvikbanen

Norge fikk sin første jernbane i 1854, på den 68 km lange strekningen mellom Christiania og Eidsvoll.

Første gang planene om en mulig jernbane gjennom Nittedal ble omtalt, var i kommunebestyrelsen i 1858, men planene ble dessverre skrinlagt. Saken kom opp igjen i april 1873 i form av et skriv «fra en i Gjøvik dannet Komitee til Fremme af et Jernbaneanlæg fra Christinania gennem Maridalen, Hakedalen, Hadeland og Toten til Lillehammer». Var Nittedal interessert?

Kommunebestyrelsen anså dette ikke interessant da jernbanen var foreslått lagt nordenfor Nittedal og Hakadal. Dette standpunktet stod man på de neste 25 år.

Så har saken igjen ha stoppet opp, inntil kommunen i 1895 uttaler seg om Statsbanenes forslag til linjevalg. Det var stor spenning i bygda før det ble slått fast hvor banen skulle gå. Valget stod mellom tre alternativer: Haklolinjen, Grorudlinjen og Maridalslinjen. Det beste alternativet for bygda hadde vært best med jernbanen ned Groruddalen,  noe Herredsstyret på det tidspunket anbefalte på det sterkeste. Som vi alle vet valgte man Maridalslinjen, noe som nok i stor grad skyldes at daværende statsminister Løvenskiold ga fri grunn gjennom skogen.

Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den da ble kalt, ble påbegynt i 1895, og stykker Røykenvik – Grefsen ble åpnet 18. desember 1900. Man hadde derfor ikke et skikkelig transporttilbud ennå. Store sprengningsarbeider i fjellet under Etterstad gjorde at det siste stykket inn til byen først ble åpnet 2. år senere, 28. november 1902.
De var fra begynnelsen bare to stasjoner her i bygda, «Nitedal» og «Hakedal». Etterhvert fikk man i 1905 et nytt stoppested på «Aaneby». Senere kom flere stoppesteder til.

Beboere i området har i alle år stadig protestert mot NSB’s ruteopplegg. Det var togstreik i juni 1946 mot at 5.45-toget ble flyttet frem til 5.30. Slikt engasjerte folk den gangen – på samme måte som det gjør i dag.