rud1 rud2

Borghild Rud var en av våre mest betydningsfulle illustratører. Gjennom et langt liv var hun aktiv som bokillustratør, grafiker og maler. Først og fremst kjenner vi henne som illustratør av Alf Prøysens tekster.

Borghild Rud ble født i Ringsaker 20. mars 1910. Allerede 16 år gammel debuterte hun på høstutstillingen med et portrett av sin mor. På denne tiden var hun elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun fortsatte deretterStatens Kunstakademi under Halfdan Strøm og Jean Heiberg. Hun var aldri i tvil om hva hun ville gjøre: Borghild Rud ville tegne. Og det fortsatte hun med hele sitt liv. Hun tegnet i mange år for Arbeidermagasinet/Magasinet for alle hvor broren Nils Johan Rud var redaktør. Hun leverte bortimot tusen tegninger til Alf Prøysens lørdagsstubber i Arbeiderbladet, og ble faktisk Prøysens faste illustratør. Det oppsto et nært og fint samarbeid som varte i nærmere 20 år. Selv sa Borghild Rud at det var en helt spesiell forståelse mellom de to.

teskjekjerringaHun hadde alltid et spesielt forhold til det å illustrere barnebøker, og har gitt form til utallige av barnelitteraturens skikkelser; mest kjent er kanskje Prøysens Teskjekjerring. Ellers var illustrasjonsoppgavene både mange og varierte. Hun illustrerte Garborgs "Haugtussa", Hamsuns Markens grøde og Asbjørnsen og Moes eventyr. hun illustrerte en samling legender som hun også laget tekstene til - og illustrerte flere barne- og ungdomsbøker. Dessuten deltok hun på høstutstillingen en rekke ganger.

Borghild Rud var bosatt i Nittedal gjennom mange år, og hun mottok i 1977 Nittedal kommunes kulturpris.

Borghild Rud døde 25. juni 1999, og er gravlagt ved Nittedal kirke.

 

I anledningen av at det i 2010 var 100 år siden Borghild Rud ble født, ble det opprettet en flott nettside med presentasjon av kunstneren. Her kan man se mange bilder og illustrasjoner fra hennes store produksjon:

http://www.borghildrud.no/

 

Kilde: NRK, Skolefjernsynet og Store Norske Leksikon

 

svendsenSvend Rasmussen Svendsen ble født 21. mars 1864 i Nittedal, og var sønn av Rasmus og Marie Svendsen. Kort tid etter sin fødsel flyttet han med sine foreldre til Oslo. Han gikk på skole til han var tolv år, da begynte han å jobbe. I 1881, emigrerte han til Amerika, og bosatte seg i Chicago, Illinois. Han giftet seg med May Isabel Newton i 1890, og fikk fem barn med henne.. Svendsen ble feilaktig meldt død i 1930 og fikk omtale i forskjellige publikasjoner. Han skulle blant annet ha alkoholproblemer og andre problemer som gjorde at karriereren gikk opp og ned. Han døde i 6. september 1945 i Chicago.

Svensen anses av mange for å være en selvlært maler som likte å besøke Nasjonalgalleriet og Blomquist's i Oslo før han emigrerte. Men han studerte sammen med Fritz Thaulow, den velkjente by- og landskapsmaleren, og ved AcadémieDelécluse i Paris i 1896 med Edward F. Ertz. Han er mest kjent for motiv av vinterlandskap og fra kysten i Norge. Hans bilder har blitt kjøpt inn av private samlere både i Norge og USA. Arbeider av Svendsen selges jevnlig på auksjoner.

Svendsen hadde mange utstillinger ved Chicago Art Institute mellom 1895 og 1920, hvor han viste oljemalerier og akvareller og pasteller. Han vant en rekke priser i USA, og hadde mange utstillinger rundt i landet.  Arbeider av Svendsen ble blant annet stilt ut ved utstillingen "Norway in America" som ble holdt i Norge.

Bildet over er et oljemaleri som heter "Winter Landscape," og er udatert. Det ble donert til Luther College i 1941 av familien til Nils Remmen. Det finnes nå i National Museum of American Art ved Smithsonian Institution.

 

Rigmor Delphin Alf Proysen med familie 1964

Alf Prøysen med familie hjemme i Stasjonsvegen i Nittedal, 1964. Foto: Rigmor Dahl Delphin

 

Alf Prøysen ble født 23.Juli 1914 på husmannsplassen Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker. Prøysen ligger langs ”Præstvægen”, en kjerrevei som fikk navnet sitt etter presten i Ringsaker sogn. Han brukte den som snarvei mellom kirkene i Ringsaker og Veldre sogn.

Under gården Hjelmstad var det mange husmannsplasser en av dem var Prøysen. Familien bestod av Olaf og Julie Andreassen og barna Marie, Margit, Vesle-Olaf og Alf. Alf var den yng ste. Den eldste søsteren hadde moren til Alf før hun giftet seg med faren hans, og Vesle-Olaf var adoptert. Navneskikken den gang var at barna fikk etternavnet etter farens fornavn og het Olafsen. Da Alf ble voksen tok han navnet Prøysen.

Prøysen var som alle andre husmannsplasser, omtrent 15 mål jord. Det var stue, fjøs og låve, ei ku, et par sauer, en gris eller to og noen høner. Faren Olaf hadde arbeidsplikt på Hjelmstad 60 dager i året. Ellers hadde han betalt for gårdsarbeidet og var ofte på tømmerhogging mange mil unna.

proysenstuaMoren til Alf var stolt av alle barna sine, men hun hadde et spesielt forhold til minstegutten Alf. Han var som barn engstelig, redd store dyr, og likte best å sitte inne og tegne og skrive. Moren lot Alf få være som han var. ”Hæin lyt få gjøra det som passer for’n” sa hun.

De fleste husmannsunger måtte begynne å jobbe etter at de var konfirmert, men Alf Prøysen var heldig å fikk stipend, så han kunne gå på fylkesskolen. Her tjente han penger på å skrive stiler for skolekameratene.

I 1932 sluttet han på skolen og fikk seg jobb som grisekokk. Det var den dårligste jobben man kunne ha på den tiden. Seinere ble han sveiser.
Han var mye med i revyer og amatørskuespill, og likte å tegne og skrive.

I 1938 fikk han sine første dikt på trykk i ”Kooperatøren” og ”Arbeidermagasinet”.I 1942 begynte han å jobbe på Vøien gård i Asker. Den lå like ved Statens Småbrukslærerskole, og Alf ble med på revyene der som kulissemaler, forfatter og skuespiller.

a-p-2I 1945 debuterte han med novellesamlingen ”Dørstokken heme”. Det samme året fikk han sitt gjennombrudd som visedikter og sanger.

I 1948 giftet Alf seg med Else Storhaug og de flyttet i et lite rom hos Borghild Rud og Wilhelm Presto i Nittedal. De fikk to barn, Elin Julie og Alf Kjetil. I 1951 flyttet familien inn i annen etasje i en

tomannsbolig sammen med Ivar Halvorsen som laget Blå-skia, og hans familie i første.
I 1963 fikk de seg eget hus i Stasjonsveien.

Alf Prøysen var en aktiv forfatter som skrev mye, og var med i en mengde radioprogrammer i NRK. Han trivdes ikke så godt med fjernsynet, men han lagde en serie med visegjester i studio, og noen barneprogrammer. Bl.a. serien om Kanutten sammen med Anne Cath Vestly. Sommeren før han døde var han med på innspilling av en serie fjernsynsprogrammer om sitt liv.
I 1949 skrev Alf Prøysen den første viseboka for barn. Det var ”Lillebrors viser” med melodier av Finn Ludt og illustrasjoner av Øystein Jørgensen. Alf Prøysen var allerede kjent for barna fra Lørdagsbarnetimen, plater og etter at han hadde opptrådt, og boka ble godt mottatt. Så godt at boka er i dag omtrent umulig å få tak i og er veldig gammelt og verdifull.
Sammen med Anne Cath Vestly og Torbjørn Egner ble han med i Barnetimen for de minste i 1952. Mye av det han lagde, både i radio, på plater og i bøker, var for barn. Han ble kjent internasjonalt også, med bøkene om teskjekjerringa.

Alf Prøysen har bl.a skrevet:

Teskjekjerringa
Det var da det og itte nå
Snekker Andersen og Julenissen
Lillebrors viser
Sirkus Mikkelikski
Trost i taklampa
Dørstokken heme


Alf Prøysen døde av kreft 23. November 1970, og ligger begravet på Æreskirkegården på Vår Frelsers gravlund.

I boka ”Det var da det og itte nå” som kom ut et år etter at han var død, har Alf sjøl fortalt om barndommen sin til voksne lesere.

1.september 2001 ble det satt opp en statue av Alf Prøysen på Mosenteret i Nittedal. Da kom kongen og holdt tale, ordføreren holdt tale, og Nora Brockstedt sang Prøysens sanger. Det samme gjorde barnehagebarna i Nittedal. Fra før står det en statue av Alf Prøysen på Ringsaker. Minumentet ble i september 2019 flyttet til en mer egnet plassering ved bygdas kulturhus; Kulturverket Flammen.

På Ringsaker, kan man se på Prøysenstua. Den står sånn som den gjorde da Alf var liten, og man kan se hvordan han bodde som barn. Der er også det nye Prøysenhuset. Som er bygget til minne om Alf Prøysen.

Else Prøysen døde 24. juli i 2015, hele 99 år gammel. Hun ble bisatt i Nittedal Kirke 7. august.

ProeysenAlf a-p-3 proysen

Kilder: NRK.no, Varingen.no, Proysenhuset.no, Gyldendal.no, Buskerud-landbruk.vgs.no, Aftenposten.no             

Marit Aabel

Tekst og foto: Lars G. Andersen. Artikkelen stod på trykk i NittedalsGuiden 2011.

Marit Aabel er billedkunstner. Hun vokste opp i Hakadal og vendte tilbake til bygda for noen år siden.

Bildene hennes inviterer til oppdagel­sesreiser inn i farge og form, på leting etter en stemning eller et vagt minne. Vi ønsker å bli bedre kjent med kunst­neren, arbeidene hennes og hennes engasjement i lokalsamfunnet.

Det er greiest å begynne med begynnelsen. Marit vokste opp i Hakadal sammen med to søsken. Hjemmet deres var Elverhøy, ved Verkensdammen. Der ble Marit født. Elver­høy er en ca 300 år gammel bygning og del av Hakedals Verk. Faren arbeidet som forst­mester for Løvenskiold, i det såkalte Hyt­ten distrikt. På arealer i direkte tilknytning til Elverhøy, drev familien planteskole. Man dyrket frem granplanter og leverte til hele Nordmarka.

Marit visste tidlig hva hun ville. Det var vel kunstnerblodet i Aabel-slekta som gjorde seg gjeldende. Allerede som 14 åring fikk hun privatundervisning ved en barnekunst­skole i Oslo. Det var Marits eget initiativ. En dag i uken tok hun toget inn til byen etter at skolen var slutt.

Dette vitner om målbevissthet og selvdisi­plin og stemmer det bra med det inntrykk man får når man besøker Marit i hennes hjem og atelier i Fuglåsveien.

Atelieret ligger i 2. etasje en gammel kjøpmanns­bygning, øverst oppe i ”Møienbakken”, for den som er svært godt lokal­kjent. Store vinduer gir nok lys. På veggen ved trappeavsatsen henger portrettbilder av Marits barn, som hun selv har malt. I selve atelieret har Marit flere bilder i arbeid. Hun arbeider systematisk men sikrer seg inspirasjon gjennom å bear­beide flere verk parallelt. Hun har en stor produksjon. Det ene bildet blir som en sur­deig for det andre, sier hun. Når spørsmåle­ne stilles slik at hun må inn i arkivet, går det greit. I en bokhylle i et knøttlite kontor med en PC og et skrivebord, står brevpermer på rekke og rad, datert og inneholdende all mulig korrespondanse og avisutklipp gjen­nom mange år bakover.

På samme måte som Marit arbeider med flere bilder samtidig, har hun vært, og er fortsatt, engasjert i mange andre prosjek­ter, både med kunstnerisk tilsnitt og av mer administrativ karakter.

Ett eksempel er hennes engasjement for lokalmiljøet gjennom realiseringen av ideen om et spel fra jernverksmiljøet i Hakadal. Hun kalte det Etterklang. Sammen med elever og lærere ved Hagen skole ble det skapt et undervisningsopplegg som munnet ut i et hyggelig forsommerarrangement, der temaene var jernverksdriften, borgerskap og arbeidere, St. Hans feiringen ved Verket, og andre lokalhistoriske hendelser. Marit hadde ide til manus og utviklet dette videre i samarbeid mednmprofesjonelle folk til in­struksjon og scenografi. Elevene var både skuespillere og kulisseprodusenter. Av an­dre eksempler er spel for Nord-Trøndelag teaterverksted. Hun har virket for kunstne­res ve og vel, nå som styremedlem i Bilden­de Kunstneres Hjelpefond. Interessen for lokalhistorie kommer til uttrykk ved at hun sitter i Styret i Romerike Fortidsminnefore­ning. Hun har også undervist som høgskole­lektor ved Levanger lærerutdanning.

Marit Aabel begynte studiene ved Statens kunstakademi 19 år gammel. Året etter flyt­tet hun til Oslo.
Hun har en klassisk kunstutdannelse. Hva betyr det egentlig, å ha en klassisk kunstut­dannelse? Det korte svar er at utdannelsen da innebærer at man som student må gjennom mange fagdisipliner, rent håndverksmessig og være øvet i mange tradisjonelle teknikker og introdusert for kunsthistorikken. I hen­nes studietid ble denne utdanningstradisjo­nen sterkt utfordret. Radikale krefter ønsket å fri seg fra det de oppfattet som konserva­tive og konserverende utdanningsmetoder.

Marits bilder var figurative inntil 1982/1983. Siden den gang har hun arbeidet i et orga­nisk, men mer abstrakt formspråk.

Figurativt eller abstrakt, kunstneren står overfor de samme utfordringer i komposi­sjon av form, flate og farge. Marit har hatt 50 separatutstillinger. Nå arbeider hun med en utstilling som skal vises i Arendal. Deretter blir det utstilling i Nittedal høsten 2011. For Marit er det ikke slik at hvert verk er et mål i seg selv, definert ved arbeidets begynnelse. Det er snarere slik at hun har noen grunn­ideer med rot i naturalisme og estetikk, lys, luft og nær virkelighet. Verkene vokser frem og nytt oppstår, nærmest i en dialog.

Den beste måten å forstå dette på er å se bil­dene. Marit arbeider i olje og akryl. Bildene hennes er ofte mangetydige, i den forstand at de ved første øyekast fremstår som en abstrakt komposisjon, der virkemidlene er kraftige farger satt mot hverandre. S tude­rer man dem nærmere, hender det at figu­rer og scener trer fram, enten det er kunst­nerens bevisste mening eller betrakterens fantasi som gjør seg gjeldende. Maleriene der hun har arbeidet med acryl gir fargenes intensitet og lysende gjennomskinnelighet en eventyraktig opplevelse.


Note:

På Kulturuka på Kirkerud høsten 2015 viste Marit Aabel utstillingen "Åkerlandet flyter". På åpningen av utstillingen fortalte hun om kunsten sin. Utstillingen var åpen i forbindelse med de andre arrangementene.

MaritAabel1

Tuntreet, 2007

marit aabel

Landskap, 2002

 

 

Rosa rugosa

 

Cathrine Rasmussen er tekstilkunstner som bor på Øvre Burås i Hakadal.  Her har hun også sitt romslige verksted.  

 

Hun trykker store stofflengder - tekstiltepper med organiske former. Fargerike. Gjerne gilde. Natur forstørret og forenklet. Transformerer fotografier. Leter etter det eventyrlige i det hverdagslige.

 

Cathrine Rasmussen ble utdannet som stofftrykker på Kunsthåndverksskolen i Bergen på slutten av 1980-tallet, og tok hovedfagseksamen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1995. Hun studerte bl. a under Elsebeth Ralph og Anne-Fi Rodin.

cathrine1 cathrine2

Cathrine Rasmussen arbeider med å trykke og male fargerike og monumentale tekstiltepper eller stoffkuponger. Hun jobber som regel med store former som oppleves som tydelige blikkfang på avstand, samtidig som fargeflatene har en rik tekstur som gir spenning på nært hold.

I arbeidet med å utarbeide tekstilene bruker hun gjerne natur som inspirasjonskilde - ofte organiske former som blomster, frøkapsler og frukter. Hun stiliserer og forenkler som regel motivene sterkt. Arbeidene er preget av at det er farger som opptar henne - hvordan kontraster og spill i farger skaper spenning og rom i flatene og formene. Hun arbeider med farger som overrasker, pulserer og griper - hun tilstreber at møtet mellom to fargeflater skal dirre av energi.

Hun er også opptatt av å skape dybde og liv gjennom teksturer og spill i hver enkelt fargeflate - enten ved bruk av trykktekniske virkemidler eller ved valg av ulike tekstilmaterialer.

Med en sterk forankring i klassisk tekstiltradisjon spiller hun gjerne på gjentagelser og rytmer i arbeidene.

Flere av hennes arbeider er innkjøpt av offentlige samlinger i Norge, og hun har hatt en rekke utsmykkingsoppdrag.

Hjemmeside

cathrine3

 

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Kjersti Wexelsen Goksøyr Kunstnere