av 
Nitedals Krudtværk ble anlagt av ingeniør Georg Frølich i 1882 og ble drevet av ham til 1917, da verket ble solgt til dr. Emil Collett og hans medaksjonærer i en kampanje overfor Nitoglycerin Compaginets styre før dannelsen av A/S Norsk Sprængstofindustri A/S.
Familiebedriften F.H. Frølich & Søn hadde opparbeidet Midtvandets Krudtværk og Liadalens Krudtværk. Georg Frølich var en meget selvstendig og sterk personlighet som likte seg best alene, og ville ikke ha noen over seg eller ved sin side. Han ville bestemme selv. I Liadalens Krudtværk arbeidet han sammen med sin bror, noe han ikke likte. I 1880 da han var 36 år, egynte han å seg seg om etter et passende sted for å starte et eget kruttverk. Han hadde en del penger som han tjente på en tapetfabrikk han drev i Christiania. Han hadde i flere år en speider ute i distriktene rundt byen for å finne et egnet sted. Stedet måtte være tilstrekkelig avsides og likevel sentralt, men det viktigste var at det måtte ha driftsvann.
I 1882 fant speideren ham en plass omkring Ørfiskevann i Nittedal. Avstanden til nærmeste nabo og offentlig vei var stor nok til å oppfylle lovens krav: «Minst 1000 alen til offentlig ei og 500 alen til naboeiendom». Det var også muligheter for driftsvann. Frølich bestemte seg for å kjøpe stedet og kjøpte tilsammen 435 mål fra Bjertnes og Mo gård, grunn nr 13 og 14. Skjøtene ble tinglyst i 1882, og han gikk i gang med byggingen som han både planla og finansierte selv. Det var ikke enkelt, for det var rene villmarken og adkomsten til anlegget var langs en kronglete vei gjennom Bjertnes gård, ned til Ørfiskebekken og langs østsiden av denne opp en smal, bratt bakke. Ved Bjertnes gårds sag gikk veien over bekken, og her begynte kruttverkets eiendom. Det var ca 25 km til Christiania.
Firmaet ble anmeldt til firmaregisteret 19. juni 1884.
Produktet var svartkrutt, men man begynte i 1896 også å produsere såkalt røksvakt krutt, som de blant annet solgte til den norske hær gjennom mange år. Når Krudtværket ble solgt i 1917 ble denne produksjonen flyttet til Engene på Hurumlandet. Svartkruttet har de senere årene blitt benyttet til sprenging av stein etter at det røksvake kruttet ble oppfunnet. I perioden fra 1905 til 1940 var hvalfangst den største avtakeren av svartkrutt, og kruttet ble benyttet i harpunene og harpunkanonene.
Etter århundreskiftet (1906) fant man opp sprengstoffet «Echo». Dette sprengstoffet tålte slag og støt uten at det eksploderte. Det var billigere enn dynamitt og ble brukt til stein- og grøftesprengning i jord- og skogbruk. Echo ble mye brukt i Balkankrigene og i første verdenskrig. Også krysseren «Blücher» ble sendt til bunns i 1940 med sprengstoff fra Nittedal. Echo ble et av kruttverkets viktigste produkter. Produksjonen stanset i begynnelsen av 1920-årene.
Landets jegere har i alle år benyttet patroner fra samme fabrikk. Det er uvisst når man startet produksjonen av haglpatroner, men de ble annonsert for salg allerede i 1896.
Nitedal Krudtværk leverte sine produkter til kunder rundt i hel verden. I dagbøkene kan man finne notater om leveranser til bl.a. Brasil, Australia, Afrika, Bengal, Russland og Serbia.
På bedriften var det i årene mellom 1883 – 1965 ansatt mellom 16 og 50 arbeidere, størsteparten menn. Snittet lå kanskje rundt 25 arbeidere, så dette har aldri hvert noen stor arbeidsplass.
Kruttverket var en svært farlig arbeidsplass. I årene som kruttverket var i drift skjedde det stadige ulykker, og arbeidsplassen krevde i alt 17 menneskeliv, i tillegg til at 5 ble skadet. Når man leser ulykkesoversikten i årene mellom 1885 og 1976 er det nesten utrolig at ikke flere forulykket.
Ulykkene fikk omtale i avisene , blant annet forsiden av Aftenposten. I Varingen nr 1 i 1955 kunne man lese følgende artikkel om en av ulykkene, denne gangen heldigvis uten skader på arbeiderne :
«Brannen i Nitedals Krudtværk
Alle fikk seg en alvorlig forskrekkelse i livet, da de kl. 5 om morgenen til nyttårsaften våknet av de dumpe smell og drønn og fikk se ildhavet over Krudtværket. I den mørke og disete morgen virket ildhavet dobbelt uhyggelig og mange eldre nittedøls tanker gikk tilbake til forrige gang verket ble hjemsøkt av uhygge.
Denne gangen var det «patron» som brant. Brannen ble oppdaget av vaktmannen som øyeblikkelig slo alarm og verkets brannmannskap ble mobilisert. 4 brannbiler fra Oslo kom seinere til undsetting, men ilden hadde bredt seg med eksplosiv fart i Patronfabrikken med lager og sto ikke til å redde. Oppgaven ble derfor konsentrert om at brannen ikke bredte seg videre, og dette lykkes. Skaden beløper seg til over 1 million kroner……»
Som tidligere nevnt ble Krudtværket solgt av Frølich i 1917, og ble nå et datterselskap av i Norsk Sprængstofindustri A/S. Etter fusjon i 1971 ble det en enhet i Dyno Industrier A/S. Etter en eksplosjon i 1976 som krevde 2 menneskeliv ble bedriften til slutt lagt ned i 1978.
Fremdeles føler mange uhyggen når man nærmer seg området.
Kilde: Hans Nordby
