Nitelva / Hakadalselva

Nitelva, eller Hakadalselva som den heter lengre nord, starter sin ferd ved utløpet av Harestuvannet. Etter noen dagers reise gjennom skog- og jordbrukslandskap, bygder og tettsteder, blander elvevannet seg med vannmassene i Øyeren. Elva har da tilbakelagt en strekning på 37 km og hatt et fall på 130 meter. Nitelvas ferd mot Øyeren begynner med brusende stryk og ender i en bred, rolig flod gjennom Skedsmo og Rælingen. Ca 5 km før Øyeren løper den sammen med Leira. Elva gir identitet og særpreg til Nittedals landskap som den renner igjennom.

Dalen fikk navn etter elva. Nitjudalr sa de på gammelnorsk. Nitja het elva og den kom fra Nitjusjor (også kalt Nittesjøen, nå Harestuvannet). Kanskje har navnet med gammelnorsk net, fiskegarn, å gjøre. Men det kan også henge sammen med verbet nita, å støte sammen. Navnet skulle da sikte til «strøm som ikke er vill og fossende, men hvor vannet topper seg under et jevnt raskt løp.»

Når man kjører gjennom bygda ser man stadig glimt av elva, og noen steder går veien helt på elvebredden.

Demningen tvers over Rotnesfossen kloss inntil riksvei 4 er kommunens mest synlige minnesmerke, og Nittedals best bevarte industriminne. Det er også en gammel mølle i Mølleparken på Rotnes, derav navnet.

Ved Rotnesfossen – et av de få strykene i en ellers ganske rolig elv, ligger også et gammelt, nyrestaurert kraftverk. Lenger oppe langs elva er Hakadal verk, og på Markerud sør i bygda ble «Nitedals Tændstikfabrik» etablert i 1884.

Elva gir gode muligheter for sportsfiske. Øverst i Hakadal dominerer ørreten, mens det i elva sør for Rotnes forekommer et stort antall fiskearter som vandrer opp fra Øyeren. Mest vanlig er gjedde, abbor og flere karpearter.

Det er flere innsjøer i området, men elva passerer ingen sjøer mellom Harestuvannet og Øyeren. Sjøene ligger i åsene omkring dalen, og derfra renner mange sidebekker og elver til Nitelva. Vassdraget er regulert for produksjon av vannkraft, men er varig vernet mot videre utbygging.

Avløpsrenseanleggene Åneby, Rotnes og Slattum slipper ut renset avløpsvann til Nitelva. Disse anleggene er bygget for å fjerne fosfor, partikler og organisk stoff. Ingen av renseanleggene fjerner nitrogen fra avløpsvannet.

Nitelva har i alle tider vært til stor nytte for folk i Nittedal. Elva dannet en viktig del av livsgrunnlaget for de tidligste bosetningene. Sener har vassdraget blitt utnyttet til isskjæring, tømmerfløting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Flere steder langs Nitelva finner vi i dag rester etter slik virksomhet. Mange stedsnavn gjenspiler tidligere tiders bruk av naturressursene.

De fleste stedene langs Nitelva kan du oppleve et innholdsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv. Elva og elvebreddene er som en livsnerve gjennom landskapet, og har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke arter. Ta en tur langs elva, enten til fots, med båt eller kano, og du kan oppleve både tett granskog, frodig løvskog, myrer, blomsterenger, sivskog og vannplanter. Ser du etter, vil du kunne oppleve at disse ulike vegetasjonstypene utgjør leveområder for en rekke dyre- og fuglearter. Her finnes bever, gråhegre, rådyr og øyenstikkere!

I nedre del av vassdraget er det biologiske mangfoldet så stort at det er opprettet to naturreservat: Sørumsneset og Nordre Øyeren naturreservat. En lett adkomst til Nordre Øyeren naturreservat kan du få ved Årnestangen i Rælingen, som stikker langt ut i reservatet.