av 
I flotte omgivelser, kneisende på høyden nord for Kirkebygårdene på østsida av dalen, ligger Hakadal kirke. Her har den stått siden begynnelsen av 1600-tallet, og er Romerikes eldste trekirke. Hakadal kirke står på middelalderkirkegrunn. i 1598 ble kirken omtalt som et øde kapell; Hakadal lå øde etter Svartedauden.
Første gang vi hører om en kirke i Hakadal er i Biskop Eysteins Jordbog, hvor det i 1393 ramses opp de gårdene som hørte til kirkens gods. Kirken ble da omtalt som S. Laurentius kirke. Hvor lenge denne middelalderskekirken kirken har stått, vet vi ingen ting om, men ved en vistias i 1589 eksisterte den i alle fall ikke.
Den første besiktigelse av kirken som vi kjenner om, fant sted i 1675, da det fremgår at kirken trengte reparasjoner.
I 1688 ble det igjen holdt besiktigelse av kirken, og den beskrives slik:
Kirken og dens kor er av tømmer og sider og gavler er sydd og bekledd med bord. Syning og gavler trenger å tjærebredes, Kirkens eget tak er av spån og «snart udøgtig av elde» og mangel på vedlikehold. Korets tak er belagt med taksten og «dråbfældig» på et par steder. Tårn er det ikke på eller ved kirken.
Den eldste delen av kirken består som nevnt av en tømmerkirke, og er den eldste delen av den nåværende kirken, og ble reist i begynnelsen av 1600-tallet. Denne delen utgjør nå kor og skip. I 1691 ble det reist sakristi av tømmerlaftverk på nordsiden av koret. Skipet fikk et tilbygg mot vest i 1732, og den ble innviet på nytt 30. desember 1732.
Den 16. august 1723 skiftet kirken eier. Kongen solgte da kirker for å skaffe penger til krigføring, og alle kirkene i Skedsmo Prestegjeld ble solgt på auksjon til høystbydende som het Mogens Lauritzen. I 1732 ble kirkene solgt til en ny eier, Erik Mogensen. Kjøperen hadde plikt til å holde kirkene i god stand.
Tårnet ble bygd så sent som i 1849. Den nåværende alterring ble satt opp i 1880-årene, den gamle var firkantet. I ca. 1890 ble sakristiet oppbygd på nytt etter at det gamle ble revet, og hele kirken ble samtidig malt av teatermaler Krogh. Godseier N. O. Young på Aas gaard forærte på det tidspunktet orgelet som fremdeles visstnok er i bruk den dag i dag.
Når man kommer inn i kirken, er det også mye gammelt og vakkert å se. Den barokke altertavla fra begynnelsen av 1700-tallet ble sannsynligvis skåret ut av Johan Jørgen Schram. Han var også mester for prekestolen med himling og døpefonten. Prekestolen og altertavla er dekorert med ekte bladgull.
Fire brudestoler, barokkopier med gyllenlær, er gitt av Aas gård. Her er også en over 300 år gamle rituelle kar, deriblant en kalk fra 1685. Et annet har innskriften «Oblat Æske Der er Givit til Hachedal kirke av Herr Cammer Raad Hans Sverdrup Og Hans Hustrue Antonette Ancher Ejere av Hachedals Werk».
Utenfor kirken kan man se en minnestein over svenske dragoner i Carl XII’s hær som falt i slaget ved Bjørgesæter 27. mars 1716 og ligger gravlagt her. Carls XII gikk gjennom Nittedal med felttog for å falle den norske hæren i ryggen fra nord.
Nord for kirken ligger flere gravhauger fra jernalderen.
På kirkegården kan man finne gravstein over tidligere ordfører Lars Moe, gjenreist som minnestein for Nittedal kommunes 150-års jubileum i 1987. Det finnes også minnestein over Karl XII’s dragoner.
