av Allerede i 1885 ble landets første private kraftverk bygget på Aas Gård i Hakadal. Det ble bygget i bindingsverk, og huset over er rester etter det gamle kraftverket. Det skal visstnok fremdeles finnes rester etter rørledningen fra dammen.
Rotnes bruk hadde også eget kraftverk. Dette kom i drift ca 1906.
Kraft for bygdas innbyggere
24. januar 1913 forelå det en skrivelse fra en komité som året før var valgt i hensikt å skaffe bygda elektrisk lys og kraft. Komiteen ber Herredsstyret avgjøre om et eventuelt elektrisk verk skal bygges for kommunens regning. Dette ble nedstemt, og man besluttet å danne et aksjeselskap. Så den 23. april 1913 ble det konstituerende generalforsamlingen for stiftelse av a/s Nitedals og Hakedals Elektricitetsforsyning.
Anlegget med ledningsnett ble langt på vei ferdig i 1913, og lille julaften ble strømmen slått på. Den første kunden forsynt av as Nitedals og Hakedals Electrisitetsforyning.Man hadde etter en totalvurdering valgt a/s Glommens Træsliberi som hadde bygd overføringsledninger fra Kykkelsrud med fordelingsnett i Aker og Bærum.
Dette var områdene nede i bygda langs Hadelandsveien som først fikk strøm. Videre utbygging skjedde i årene fremover. Det ble i 1921 opptatt et lån for blant annet å dekke kostnadene ved å bygge høyspentlinjen fra Nittedal Krudtværk til Nittedal Stasjon.
1. januar 1921 ble bedriften kommunal, og fikk navnet Nite- og Hakedal komunale Elektrisitetsforsyning.
I perioden 1927-28 hadde mange vel en stadig brevveksling med myndighetene angående de elektriske lysforhold i stasjonsområdet. Det var nemlig stadige klager over uregelmessighet ved strømtilførselen og dårlig spenning på strømmen. De gamle ledningstrekk viste seg å være mangelfulle og lite betryggende for de var festet til dårlige stolper og til trær som svaiet i vinden når det blåste!
I årene som fulgte ble det gjort ble både stolper og ledningsmateriell fornyet.
I 1933 henvendte vellet seg til Nittedal elektrisitetsforsyning angående spørsmål om å forandre abonnentene fra 1/2-årlige til kvartalsvise, men fikk avslag.
Så i 1941 skifter man navn på ny, denne gang til Nittedal Lysverk.
I 1950 overtas kraftleveransen til Nittedal Lysverk av Akershus Elektrisitetsverk , som er medlem av Glommens og Laagens Brukseierforening. Denne foreningen har den tekniske og administrative ledelse av alt reguleringsarbeid i Glommavassdraget og forstår de byggearbeider som er forbundet med disse reguleringer.
Nittedal Lysverk velger i 1952 å legge ned installasjonsvirksomheten, som har pågått helt siden starten.
I 1967 flytter bedriften inn i nytt bygg på Mo. Navnet blir endret til Nittedal Energiverk i 1983, i 1999 blir Nittedal Energiverk aksjeselskap.
I 2001 blir e-verket solgt etter mange stridigheter internt og blant kommunens politikere. Etter at e-verket ble solgt endte en lang epoke i bygdas historie.
